blogg.no » Løvetanntanker

Mot



Livet er i knoppsprettfasen
og jeg frykter for frosten
-ikke kom hit!

La meg blomstre!
La meg få strekke meg mot solen,
og la den få skinne på hele meg!

Frosten kom ikke,
så jeg måtte ta mot til meg
-og blomstre!

Morgonkyss

img2844


 

Heldig er den som får vakne av nokon som klemmer hardt og som dinest strør om seg med slørlette morgonkyss

Heldig er den som får signe og verte signa før den andre løper ned trappa. "Sjåast til kvelden!"

Heldig er den som får kjenne saltvatn skylle svevnen av anlet og kropp,

for så å løpe gjennom byen med badesveis for å finne ein open bakar


Eg er den heldige

Og eg veit eg er heldig


Himmelen er open

Femten songar på ei gong

img4494

Jeg elsker
- å legge i flere lemmer i bordet
- å kjøpe tre pakker kjøttdeig fordi én ikke er nok
- når det ikke er nok tallerker til alle i skapet mitt
- når det er madrasser i alle krokene
- når jeg blir ør i hodet, fordi det er "femten songar på ei gong".

Det er så velsigna med stor svigerfamilie og mange venner som kommer innom!
Tusen takk!


"Femten songar på ei gong!" :Sitatet er henta fra Odd Nordstogas plate "heim te mor". Anbefales!

Ikke likegyldig

hestehov

Jeg er ikke likegyldig til våren.

Jeg har min fulle hyre med å prøve å få med meg alt som skjer. Hestehoven, svarttrosten, tiurleiken, de siste snøflekkene, kvikksølvet i gradestokken som sniker seg oppover. Alt går så fort ,og hver dag er så viktig!

Min største bekymring i april og mai, er at jeg skal gå glipp av noe. Det ville for eksempel vært ganske kritisk dersom bjørka skulle sprette uten at jeg legger merke til akkuratt hvilken dag det skjer.

Det er opphøret av likegyldighet til det som skjer rundt meg som gjør at jeg er så glad i denne årstida!

God vår!

Søk

sk hund

Jeg tenker veldig ofte på hvordan jeg skulle vært. Jeg vet så godt hva jeg skulle gjort anderledes. Problemet mitt, og problemet til de fleste av rundt meg, er ikke at vi ikke vet hvordan vi vil leve. Problemet er at vi ikke lever sånn som vi vet at er best.

Jeg skal ikke glemme idealet. Det er ikke det. Men jeg må huske at jeg kommer ingen vei før jeg har innrømt og innsett hvor jeg står akkuratt nå. Når Adam gjemte seg for Gud, lot Gud han likevel få lov til å svare på: "Adam hvor er du?" Kloke Gud!

Akkuratt nå står livet mitt i helspenn. Mellom to verdener som aldri kommer til å forenes. Jeg har følelsen av å stå med en fantastisk pokal i hendene som jeg vet at jeg snart kommer til å miste i bakken. Håper seieren i hjertet mitt varer lengre, for den bærer med seg viktige perler av sannhet.

I dag

I dag r den eneste 23.januar 2008 jeg kommer t å oppleve. Aldri kommer den igjen. Hva kan jeg gjøre for å huske noe godt fra denne dagen? Hva kan jeg gjøre for å stoppe tiden? Hva skal jeg gjøre for å kjenne at jeg lever? Dager r min, livet r mitt og jeg r forunderlige meg med vilje og liv i hendene. Hva skal jeg skape? Hva skal jeg elske? Hva skal jeg vekke til live?

Lille forunderlige meg




Jeg har et prosjekt i vår.
Jeg skal bli kjent med ho som bor i meg.
Tror det er på tide.
Jeg har visst vært meg i snart 30 år nå.

I går fant jeg for eksempel ut at jeg kan stoppe tida.
Jeg satt på ei brygge i hjembyen min med en kaffe i handa
da sola gikk ned.
Alene, med lue på.

Jeg hadde sittet der før en gang.
Og det var noe som gjorde meg vondt
Nå kunne jeg sitte der likevel
Og være hele meg

Skodde

Skodde


Den evinnelige skodda har lagt seg over livet mitt igjen. Den skjuler det som er viktig. Gjør det vanskelig å se hva jeg vil og hva som ikke er viktigDen hindrer meg i å se målet og til og med veien. Himmelen blir borte og Guds stemme når ikke lenger frem.

Jeg vil ikke! JEG VIL IKKE at dagene skal få lov til å løpe så fort eller at livet mitt skal mangle retning. Jeg vil ta vare på dagene som de skattene de er, tenke én tanke av gangen og ta meg tid til å se nøye på de menneskene jeg møter. 

Jeg vet at det handler om hard prioritering og å velge det en ikke hadde lyst til akkurat da (men som er det en egentlig vil).Det kommer an på om jeg klarer å lage pusterom i hverdagen og å gidde og ta meg tid til å være alene og stille noen minutter. Og det handler om å be.   


Jeg begynner nå. Med en rusletur under stjernehimmelen.

Fakta til ettertanke

Sidamobarn
Foto: Et bilde jeg tok i Darra.


Jeg er på vei til Darra. Gårdbrukerne her er fattige, men det er alltid spennende å prate med dem. De har så mye håp. Nå i regntida er bakgårdene fulle av frodige kaffiplanter og Enset palmer. Jorda er rød og fruktbar, og siste tørketid er for lengst dyttet bakerst i hukommelsen.

Pengene fra salg av kaffe brukes til å leve glade dager: Nå er det kjøtt på menyen!

 

Jeg ymtet en gang frempå om at det kanskje kunne være lurt å spare litt, siden sannsynligheten for at det snart kommer en ny tørketid (den kommer hvert år) er ganske stor. Det var det rareste de noen gang hadde hørt.

 

Sjåføren min kjører for fort som alltid, og jeg sitter i baksetet og holder på nyrene. Vi er tidlig i gang i dag. Jeg er ferdig med to intervju og håper på å få unna fire til. Endeshaw, som sitter i framsetet, er en god tolk og sammen har vi tre vært et godt team. Jeg ser opp i speilet og sender et smil fram til han som sitter bak rattet. Reaksjonen hans tyder kanskje på at jeg ikke helt har forstått Etiopiske manerer enda.

 

I det vi kjører mot en skarp sving, kikker jeg ut på veien som er full av unger. Når vi runder svingen ser jeg at det er noe mer enn nysgjerrighet som har samlet de i dag. Ved siden av veien ligger det en livløs ku. Hun er stor og svart, og juret er fullt. Gutten som sitter ved siden av gråter heftig og slår i bakken. Noen unger plukker opp noen steiner og kaster etter bilen vår.

-   Hva har skjedd? roper jeg til Endeshaw

-   Det er nok en bil som har kjørt inn i henne

-   Og så har de ikke stoppet? spør jeg vantro

-   Nei, de har nok ikke det, svarer han

 

Jeg har ofte tenkt på hva som skjedde etterpå. Hadde han en snill pappa, gutten som slepte seg hjemover litt senere? Hadde de flere kyr, eller var dette den eneste? Jeg vet ikke. Jeg har bare noen kjølige fakta:

En etiopier tjener gjennomsnittlig under 700 kr i året

En ku koster fra 1000-6000 kr

Heime igjen

Boller og sjokomelk

Det er fantastisk å kome heim. Sjølv så heldig eg kjenner meg som har fått høve til å reise til andre enden av jorda, kjende eg meg endå heldigare då eg kom heim. Familie og vener (samt bollar og sjokomjølk). Alt som gjev livet meining var heime og ventar med all verdens klemmar og godord når me landa. Eg har gått i en sjeldan lukkerus i 2 dagar n og berre gleda meg over småting som å sitje i sofaen saman med svigerfamilien min, ringje (og vekkje) mamma klokka sju om morgonen, lage kakao og mest av alt; å berre vera. Små ting vert så store når ein har vore langt av vekk.
Les mer i arkivet » Februar 2010 » Januar 2009 » Juli 2008
hits