Mot

Livet er i knoppsprettfasen
og jeg frykter for frosten
-ikke kom hit!
La meg blomstre!
La meg få strekke meg mot solen,
og la den få skinne på hele meg!
Frosten kom ikke,
så jeg måtte ta mot til meg
-og blomstre!
-ærlige tanker fra Siljes hode


Heldig er den som får vakne av nokon som klemmer hardt og som dinest strør om seg med slørlette morgonkyss
Heldig er den som får signe og verte signa før den andre løper ned trappa. "Sjåast til kvelden!"
Heldig er den som får kjenne saltvatn skylle svevnen av anlet og kropp,
for så å løpe gjennom byen med badesveis for å finne ein open bakar
Eg er den heldige
Og eg veit eg er heldig
Himmelen er open



I dag r den eneste 23.januar 2008 jeg kommer t å oppleve. Aldri kommer den igjen. Hva kan jeg gjøre for å huske noe godt fra denne dagen? Hva kan jeg gjøre for å stoppe tiden? Hva skal jeg gjøre for å kjenne at jeg lever? Dager r min, livet r mitt og jeg r forunderlige meg med vilje og liv i hendene. Hva skal jeg skape? Hva skal jeg elske? Hva skal jeg vekke til live?



Jeg er på vei til Darra. Gårdbrukerne her er fattige, men det er alltid spennende å prate med dem. De har så mye håp. Nå i regntida er bakgårdene fulle av frodige kaffiplanter og Enset palmer. Jorda er rød og fruktbar, og siste tørketid er for lengst dyttet bakerst i hukommelsen.
Pengene fra salg av kaffe brukes til å leve glade dager: Nå er det kjøtt på menyen!
Jeg ymtet en gang frempå om at det kanskje kunne være lurt å spare litt, siden sannsynligheten for at det snart kommer en ny tørketid (den kommer hvert år) er ganske stor. Det var det rareste de noen gang hadde hørt.
Sjåføren min kjører for fort som alltid, og jeg sitter i baksetet og holder på nyrene. Vi er tidlig i gang i dag. Jeg er ferdig med to intervju og håper på å få unna fire til. Endeshaw, som sitter i framsetet, er en god tolk og sammen har vi tre vært et godt team. Jeg ser opp i speilet og sender et smil fram til han som sitter bak rattet. Reaksjonen hans tyder kanskje på at jeg ikke helt har forstått Etiopiske manerer enda.
I det vi kjører mot en skarp sving, kikker jeg ut på veien som er full av unger. Når vi runder svingen ser jeg at det er noe mer enn nysgjerrighet som har samlet de i dag. Ved siden av veien ligger det en livløs ku. Hun er stor og svart, og juret er fullt. Gutten som sitter ved siden av gråter heftig og slår i bakken. Noen unger plukker opp noen steiner og kaster etter bilen vår.
- Hva har skjedd? roper jeg til Endeshaw
- Det er nok en bil som har kjørt inn i henne
- Og så har de ikke stoppet? spør jeg vantro
- Nei, de har nok ikke det, svarer han
Jeg har ofte tenkt på hva som skjedde etterpå. Hadde han en snill pappa, gutten som slepte seg hjemover litt senere? Hadde de flere kyr, eller var dette den eneste? Jeg vet ikke. Jeg har bare noen kjølige fakta:
En etiopier tjener gjennomsnittlig under 700 kr i året
En ku koster fra 1000-6000 kr
